Kom over en mail jeg fikk av farfar for litt over et år siden, og der avslutta han med denne setningen, jeg syns den var så fin:
Måtte varmen ifrå handi vara evig – ho må i allfall vara ut mi eigi tid!
Jeg tenker ofte på både mormor og farfar som begge døde i fjor. Det var rart å plutselig gå fra å ha tre besteforeldre som jeg følte trygghet og nærhet til, til å ha en igjen. Morfar døde for mange år siden. Jeg er så glad for å ha hatt fire fantastiske besteforeldre som alle har vært snille, gode, oppmerksomme og som alle har vist omsorg til sine kjære barnebarn.
Men farmor lever fortsatt og hun er fantastisk. Derfor fikk jeg lyst til å legge ut dette bildet som jeg tok av henne julen 2010. Er hun ikke vakker? Jeg ønsker og håper jeg er lik klok, snill og god som henne når jeg også blir gammel.
Ha en fin kveld!